Dysfagi (svelgevansker) er en medisinsk tilstand knyttet til vansker med å svelge fast føde eller væske. En person som lider av dysfagi kan enten ha vansker med å forme en mengde mat som skal svelges, i munnen eller vansker med å flytte maten/væsken fra munnen til magesekken. Svelging er en kompleks prosess som involverer de fleste muskler, kjertler og nerver. Svelgeprosessen omfatter tre tydelige faser, der hver fase kontrolleres på sin egen måte. Dysfagi kan skyldes en forstyrrelse i noen eller flere av disse svelgefasene.
DE TRE SVELGEFASENE:
FASE 1: ORAL FASE – NÅR MATEN BEARBEIDES I MUNNEN
Maten tygges, fuktes med spytt, og presses sammen for å forme en masse. Tungens og kinnenes muskler transporterer matmassen til bakre delen av munnen.
FASE 2: FARYNGEAL FASE – TIDLIG GJENNOMFART GJENNOM SVELGET
Massen/væsken passerer svelget, og fortsetter ned i spiserøret mens strupelokket lukker strupehodet.
FASE 3: ØSOFAGeAL FASE – SEN GJENNOMFART GJENNOM SPISERØRET
Matmassen/væsken passerer spiserøret for til slutt å nå magesekken.
Svelgevansker kan oppstå i alle aldre, men det er mer vanlig hos eldre. Nesten 14 % av befolkningen over 50 år har tegn på dysfagi. Dysfagi kan også føre til andre helseproblemer. Tidlig diagnostisering samt riktig behandling er derfor den beste anbefalingen for å sikre god livskvalitet hos pasienter med svelgevansker.
Hva er årsaken til dysfagi?
Dysfagi forårsakes ofte av sykdommer eller skader på nervesystemet, spasmer i musklene i spiserøret, eller andre tilstander som fysiologisk blokkerer eller forårsaker en avsmaling av spiserøret.
Dysfagi kan oppstå i forbindelse med sykdomstilstander som slag, kreft i hode og hals, en trakeostomi, Alzheimers og Parkinsons. Hos eldre kan svelgevansker oppstå på grunn av forandringer i nerve- og muskelfunksjon som utvikles med alderen, samt også ved manglende tenner, dårlig tilpassede proteser, utilstrekkelig spyttproduksjon eller sår på tunge eller tannkjøtt.
Hva er risikoene med dysfagi?
Dysfagi fører ofte til at måltidene blir litt smertefulle, stressende og mindre nytbare.
Svelgevansker kan derfor føre til redusert inntak av mat og drikke. Mange oppsøker ikke hjelp, men for de som gjør det, så er det ikke alle symptomer som nevnes for helsepersonalet ettersom symptomene kan knyttes til selve aldringen eller til annen sykdom. Det fører dessverre til at det er få som får stilt riktig diagnose og som får riktig medisinsk behandling. Hvis symptomene får utvikle seg kan de etter hvert føre til alvorlige helsekomplikasjoner som underernæring, dehydrering, vektnedgang og luftveisinfeksjoner (som lungebetennelse).
Det kan altså være en utfordring for pasienter med dysfagi å få i seg tilstrekkelig mengde med næringsstoffer. En pleieplan som tilpasser hvordan mat og drikke inntas, er derfor en viktig del av behandlingen. Et annet aspekt er at pasienter med dysfagi dessverre unngår sosiale aktiviteter siden de ofte omfatter mat og drikke.
Identifisere tegn på dysfagi med EAT-10
Til tross for at det er forbundet store helserisikoer med dysfagi, er tilstanden fremdeles ikke tilstrekkelig kjent og mange pasienter er underdiagnostisert. Studier viser at kun 25 % av alle med dysfagi er blitt diagnostisert.
Et godt screeningverktøy skal være raskt og enkelt. Screeningverktøyet EAT-10 er et spørreskjema på 10 deler som det tar ca. 4 minutter å gå gjennom. Med verktøyet kan du finne ut om en slektning eller du har tegn på dysfagi.
EAT-10 er ikke et diagnoseverktøy. EAT-10 er ment å være et verktøy for å screene for pasienter som er i risikosonen så tidlig som mulig, vurdere alvorlighetsgraden av symptomene og evaluere effekten av den pågående behandlingen.
BEGYNN Å BRUKE EAT-10 NÅ
